Tarm-hjerne forbindelsen (ENS)

Uttrykket “intuisjon” kan være mer enn bare en vanlig metafor. Moderne medisin, sammen med ny forskning, har oppdaget at hjernen (CNS) og tarmen (ENS) er forbundet gjennom et toveis kommunikasjonssystem. Humørregulering, fordøyelse, søvn og immunfunksjon er bare noen av faktorene som påvirkes av dette fascinerende toveisforholdet.

Ved å få en dypere forståelse av dette fascinerende forholdet, kan du lære strategier for å forbedre denne forbindelsen. Denne artikkelen vil utforske tarm-hjerne-aksen, hvordan den påvirker livene våre og hvordan vi kan bruke den til vår fordel!

Hvordan fungerer det?

Det intrikate forholdet mellom sentralnervesystemet (Hjerne/CNS) og det enteriske nervesystemet (Tarm/ENS) er mer kjent som tarm-hjerne-aksen. Forbindelsen er avhengig av ulike funksjoner i kroppen, som i hovedsak legger til rette for kommunikasjonen mellom disse to systemene:

1. Neurale forbindelser: Det er sterke og omfattende neurale forbindelser mellom ENS og CNS, med Vagus-nerven som den primære neurale kanalen. Denne nerven muliggjør signaloverføring mellom de to systemene.

2. Hormonell regulering: Flere viktige hormoner har sterke forbindelser med både CNS og ENS, og binder dem dermed sammen. For eksempel Ghrelin, som produseres i magen for å signalisere hypothalamus (en del av hjernen) for å stimulere appetitt/sult. Utslippet av dette hormonet øker til og med når du ser/tenker på en mat du elsker!

3. Neurotransmittere: Vår tarmmikrobiota produserer flere neurotransmittere, som påvirker humør, kognisjon og energinivåer. Noen av disse er Serotonin, Dopamin og GABA. Siden tarmen produserer rundt 90 % av kroppens serotonin (lykkehormonet), er det naturlig at det vil ha en sterk innvirkning på vårt humør og CNS (Cleveland Clinic, Healthline). Det sagt, krysser ikke mesteparten av dette serotoninet BBB (blod-hjerne-barrieren), noe som gjør det mindre påvirkende, men fortsatt viktig for kroppen!

4. Modulering av immunsystemet: Tarmen huser overraskende nok rundt 70 % av kroppens immunceller. Dette er viktig fordi kronisk betennelse kan påvirke både CNS og ENS negativt.

    

Hva er dens funksjon og hensikt?

Nå som vi forstår det grunnleggende om hvordan CNS og ENS samarbeider, oppstår spørsmålet: Hvilken rolle spiller det?   

1. Fordøyelse: Det er utallige signaler mellom tarmen din og hjernen din som stadig utveksles, når du er sulten og mett. Disse signalene kommuniserer også matpreferanser, intoleranser og, som du gjettet, cravings.  

2. Humør og følelser: Menneskelige følelser som stress eller angst kan påvirke tarmen vår. Dette kan utløse mageirritasjon, ubehag og forverre funksjonelle tilstander som IBS (inflammatorisk tarmsyndrom).

3. Smerte og immunsystem: Tarm-hjerne-aksen kommuniserer når du opplever smerte, skade eller betennelse. Tarmen er til og med i stand til å påvirke din følsomhet for smerte. 

I tillegg har det blitt vist at tarm-hjerne-aksen har betydelig innvirkning på gastrointestinale funksjonelle lidelser som IBS. Forstyrrelser i tarm-hjerne-aksen antas å spille en stor rolle i forverringen av IBS-symptomer. Faktisk fant en studie utført i 2019 (“Gut Microbiota’s Role in Irritable Bowel Syndrome”) en betydelig sammenheng mellom ubalanser i tarmmikrobiota og IBS-symptomer.

Hvordan pleie dette forholdet for helsen din?

Å pleie tarm-hjerne-aksen kan være svært fordelaktig for vår generelle helse, da den påvirker faktorer som humør, fordøyelse og immunfunksjon. En balansert, sunn og rik tarm vil belønne oss ved å støtte hjernehelsen og dermed forbedre kommunikasjonen i denne aksen ytterligere. La oss nå se på noen livsstilsendringer vi kan innføre for å oppnå akkurat dette:

Urtesupplementering:

Urtesupplementering har flere effekter som kan forbedre tarm-hjerne-aksen. Ta Ashwagandha (KSM-66), den har kortisol (stresshormon) senkende egenskaper som kan beskytte tarmen. Urten har også blitt observert å øke GABA-aktivitet som igjen kan roe nervesystemet, redusere angst (Choudhary et al., 2021). Du kan lese mer om Ashwagandha og dens mange fordeler i vår artikkel.

Rhodiola Rosea er et annet urtetilskudd, som kan øke både dopamin og serotonin, som er ansvarlige for humørkontroll og fokus. Det fungerer også som et betennelsesdempende middel, som er gunstig for tarmen (Chiavaroli et al., 2024)

Forbedre tarmmikrobiomet:

Et mangfoldig og sunt tarmmikrobiom er nøkkelen til å styrke tarm-hjerne-aksen. Som vi vet, er det mikrobiomet som produserer de viktigste nevrotransmitterne som står for mye av kommunikasjonen mellom tarmen og hjernen. For å forbedre vårt mikrobiom er det to typer mat vi må konsumere:

1. Probiotika: (Levende gunstige bakterier) Dette er levende bakterier som finnes i fermenterte matvarer som: yoghurt, kefir, kimchi og surkål. Når probiotiske matvarer konsumeres i et sunt kosthold, kan de bidra til å gjenopprette tarmbalansen, spesielt etter stressende perioder og bruk av antibiotika. De forbedrer også fordøyelsen ved å hjelpe til med å bryte ned mat og samtidig forhindre oppblåsthet.

2. Prebiotika: (Fiber for de gode bakteriene) Prebiotika finnes i fiber-rik mat som gir næring til probiotikaene. De er avgjørende for probiotikaene, slik at de kan trives og formere seg i tarmen vår, og øke deres gunstige effekter. Prebiotika finnes i flere matgrupper som: Frukt, belgfrukter, fullkorn og til og med visse grønnsaker.

 Når probiotika og prebiotika konsumeres regelmessig, jobber de sammen og gir synergistiske fordeler. Et eksempel på et måltid som inneholder begge kan være så enkelt som yoghurt med frukt. 

Unngå tarmforstyrrere:

En annen effektiv metode for å fremme en sunn tarm-hjerne-akse er å unngå visse tarmforstyrrere:

• Ultraprosesserte matvarer: Disse typer matvarer fremmer skadelige tarmbakterier og reduserer samtidig mangfoldet i vår tarmmikrobiota.

• Overdreven bruk av NSAIDS (Aspirin, Ibuprofen) og antibiotika: Selv om begge medisinene er nødvendige for visse tilstander, kan overbruk skade selv gunstige bakterier.

• Kronisk stress: Når kroppen vår går gjennom stress, utløser det kortisolfrigivelse fra binyrene. Kortisol (Stresshormon) er kjent for å svekke tarmbarrieren og skade vårt mangfoldige tarmmikrobiota.

• Dårlig søvnhåndtering: Dårlig søvnhåndtering forårsaker en forstyrrelse i døgnrytmen (Kroppens indre klokke). Døgnrytmen er viktig for vår tarmmotilitet og fordøyelse. En studie i 2020 med tittelen: “Disruption of Circadian Rhythms and Gut Motility” har faktisk koblet dårlig søvnhåndtering og dermed forstyrrelse av døgnrytmen til IBS-utbrudd.

Konklusjon:

Tarm-hjerne-aksen (GB-aksen) spiller en avgjørende rolle i fordøyelse, humør, immunitet og generell velvære. Å styrke denne forbindelsen innebærer å opprettholde en mangfoldig tarmmikrobiota gjennom probiotika og prebiotika, håndtere stress, prioritere søvn og unngå tarmforstyrrere som ultraprosesserte matvarer, overdreven antibiotika og NSAIDs.

Urte-tilskudd som Ashwagandha og Rhodiola Rosea kan ytterligere støtte nevrotransmitterbalanse og redusere betennelse. Implementering av disse små, men effektfulle livsstilsendringene kan forbedre tarm-hjerne-kommunikasjon, noe som fører til bedre fysisk og mental helse!